Louise Hjorth om familieliv, interiør og livets store spørsmål

Allerede i gangen er det lett å forstå hvorfor Louise raskt har blitt en stor trendsetter. Følelsen når man trer inn er luksushotell – bare hjemme-med-småbarn. Men før vi dykker ned i interiøret og stilsansen hennes, vil vi vite hvordan alt startet, om livet før suksessen og hvordan sofaen har holdt seg hvit med to små barn i huset.

Interiørdesigneren Louise Hjorth bor sammen med mannen sin og to barn, og så langt virker hverdagen hennes som en helt typisk småbarnsfamilies. Men som alltid byr livet på mer enn det øyet ser. På bare noen få år har Louise rukket å bytte karriere, få to barn, gjennomgå en dramatisk operasjon i nakken og skallen – og parallelt med alt dette bygget opp et selskap som interiørdesigner med oppdragsgivere som Carpe Diem, Gubi, Jotex og mange flere. Ikke rart at 129 000 (ved tidspunktet for intervjuet) fulgte hverdagen hennes på Instagram under navnet @louisehjorthdesign. Og ikke rart at man selv kan kjenne på prestasjonsangst over at man de siste årene stort sett har spist sjokolade og ligget på sofaen.

Louise, et helt ufiltrert spørsmål: Hvordan har du det?
– I dag er en så mye bedre dag enn i går, da lå jeg rett ut i sengen hele dagen. Etter operasjonen tåler jeg lite søvnmangel, og småbarn tar jo ikke akkurat hensyn til det, haha, så i går ble en tøff dag. Men i dag føles alt mye bedre. Jeg nyter virkelig hvert sekund jeg føler meg bra, og er så takknemlig for at operasjonen gikk bra.

Ja, den operasjonen – vi forstår hvis det er privat, men kort fortalt: Hva skjedde?
– Etter et helt liv med hodepine oppdaget legene at jeg har syringomyeli (godartede cyster) langs halve ryggen som følge av trang passasje i hodeskallen og forstørret benmarg som klemmer på nervene. Kort fortalt innebar inngrepet at de fjernet den øverste nakkevirvelen og saget i hodeskallen for å frigjøre plass, slik at hjernevæsken kan sirkulere som den skal. Det har selvsagt vært en tøff reise, men jeg er utrolig glad for at alt har gått så bra så langt.

Og parallelt med alt dette har du virkelig markert deg som interiørdesigner. Vi er så imponert! Ble du født inn i faget, eller hvordan fant du veien dit?
– Haha, jeg har nok alltid hatt det i meg. Da venninnene mine på samme alder hadde jenterom med 90-seng og typisk tenåringsinteriør (les: plakater med idoler og hester), minnet rommet mitt mer om et hotellrom. Jeg brukte alle sparepengene mine på interiør, og drømmen gikk i oppfyllelse da jeg kunne kjøpe en skikkelig stor hotellseng til jenterommet mitt. Moren min har nok også hatt en finger med i spillet – hun har en nydelig sans for estetikk. Når jeg tenker over det, er det kanskje takket være henne at interessen oppsto.

«Barn blir til når man spiser mye kjøttkaker og pasta»

I boken finnes det sider der man kan intervjue barnet fra de begynner å snakke og fram til skolestart. Du har stilt noen av spørsmålene til datteren din, Adele. Fikk du noen morsomme svar?
– Det var så utrolig morsomt, både mannen min og jeg lo godt (i hemmelighet) av de herlige svarene hennes. Det er helt fantastisk å forevige tankene hennes i boken til hun blir eldre.

Vi fikk ta del i Adeles svar, og her er de:

Adele, hvor gammel er du?
– Først må jeg telle. Først ble jeg født, så ble jeg 1, 2, 3, 4, og så ble jeg 5 år i mai.

Hva får deg til å le?
– Mamma når hun tuller, og Eddie i barnehagen når han hermer etter meg.

Hva ønsker du deg til bursdagen?
– Massevis av gensere, massevis av kjoler, massevis av leker ... eller neeei, vent – det har jeg allerede kjempemye av. En rosa og en mørkelilla nattkjole med sløyfe på.

Hvordan blir barn til?
– Ved at man spiser mye kjøttkaker og pasta, og så får man en stoooor mage.

Hvor kommer penger fra?
– Fra jobben. Man jobber, og så kommer det masse penger. Hvis man vil ha en stor rutsjebane og en stor trampoline. Jeg vil ha en rutsjebane som man sklir rett ned i en sandkasse i.

Hvordan vet man at man er forelsket?
– Kan du hviske det i øret mitt, mamma, hvordan man vet det? (Mamma hvisker at det kiler i magen). Å ja, akkurat – man får hjerter i øynene!

Hvem bestemmer i Sverige?
– De som jobber der – de som var barn først, det er de som bestemmer. Politiet, brannvesenet, ambulansen – og de er kjempesnille, sier Adele.

Spørsmålene Adele svarte på, er hentet fra utfyllingsboken til Stacking Stories: Historien om deg.

Hjemmet ditt er i kontinuerlig endring – får ikke mannen din helt hetta når han kommer hjem og stuen er malt i en ny farge og sofaen er borte?
– Jeg tror knapt han legger merke til forandringene lenger, haha. Nei da, han vet jo at dette er jobben min, så han tar det helt med ro. Det er nok heller jeg som både kan elske og hate å ha hjemmet som arbeidsplass. Men samtidig er det utrolig morsomt og givende å få jobbe med nye merkevarer og forme nye rommiljøer, jeg får masse energi av det.

Vi har selv små barn og har gått i fellen med å kjøpe hvit sofa. Hvordan bærer du deg ad for å holde din hvit? Vi kler ungene i plast – har du et bedre tips?
– Hahaha, ja, barna må jo få lov til å leve, så jeg har ikke så mange formaninger når det kommer til interiøret ... men akkurat når det gjelder sofaen, passer jeg på å slenge over et pledd hvis de skal sitte der, dumt å utfordre skjebnen, hehe.

«Egentlig liker jeg ikke å stikke meg fram, og jeg er en veldig privat person – samtidig er det en del av jobben min.»

«Jeg kan både elske og hate å ha hjemmet som arbeidsplass.»

Hva blir neste prosjekt hjemme?
– Kjøkkenet, vi er så ferdige med det kjøkkenet vi har nå. Speil over kokeplaten ser kanskje lekkert ut, men det er ikke særlig praktisk, haha. Livet med småbarn har også satt sine spor. Skrammer og merker etter hverdagslivet er selvsagt sjarmerende, men nå ser jeg fram til et lyst og åpent kjøkken der vi kan skape mange fine minner sammen med familie og venner.

Ja, apropos det – hva ser du fram til på privaten?
– Å rusle rundt hjemme i Skåne (ja, Stockholm er også hjemme) med håret i hestehale og bare slappe av. Lese bøker og hente ny inspirasjon. Å løpe etter barna blir det nok også en del av. Alt dette helt hverdagslige som man virkelig verdsetter å kunne gjøre igjen.

Det høres helt fantastisk ut! Nyt tiden fullt ut. Og du: Vi heier på deg og gleder oss til å se det nye kjøkkenet – og til å se hvor lenge du klarer å holde sofaen hvit.
– Tusen takk for at dere kom innom! Dere er hjertelig velkomne tilbake for en inspeksjon av både sofa og kjøkken om ikke lenge!