Om gravidtrening, kjøkkenoppussing og en kveld på akuttmottaket
Hei, Nathalie! Før vi snakker om treningen din, må vi bare kommentere gulvet ditt (helt rimelig). Fortell, hvordan har dere gjort det? Er det ekte betong? Er det vanskelig å få til? Fortell alt!
Haha, så gulvet mitt er altså mer interessant, jeg tar hintet 😉 Nei, men jeg er også forelsket i gulvet. Vi hadde vurdert å gå for mikrosementgulv i huset, men ble litt skremt da vi hørte at det kan være litt ømtålig. Siden det lå en betongplate under tregulvet, bestemte vi oss heller for å leie inn et firma som kunne slipe til betongen. Det var et sjansespill, vi ante ikke hvordan den eksisterende betongplaten så ut eller hvilken stand den var i. Firmaet vi leide inn advarte oss om at det kunne være store sprekker i den, men resultatet ble akkurat så levende som vi ønsket oss.
"Etter denne kjøkkenoppussingen har vi lært at alt tar dobbelt så lang tid som man har sett for seg"
Nå tror du kanskje at vi ignorerer dette med treningen din, men vi kommer straks inn på det. Vi må bare først finne ut hva som har skjedd med Hillevis små fingre.
Den lille kjempen, hun falt og tok imot seg med hendene på en lavastein – dere vet, en slik man tilbereder mat på som blir flere hundre grader varm. Alt skjedde så fort. Vi var på fjellet, så det ble snøskuter ned til ventende ambulanse og rett til akuttmottaket for å behandle brannskadene hennes. Hun er en slik kjempe; selv om hun har hatt så vondt av blemmene, har hun lekt og ledd dagene etter. Nå håper vi at tilhelingen går fint og at hun ikke har fått nedsatt følelse i fingrene.
Vi kan virkelig relatere, det finnes ikke noe verre enn når barna kommer ut for ulykker. Hvordan taklet dere det? Vi tenker på at dere begge jobber i politiet, har vært borti mange ulykker og kanskje er vant til det?
Det er noe helt annet når det skjer privat. Både jeg og Daniel (Hillevis pappa) var helt fra oss over å se henne ha så vondt, men vi holdt oss samlet for hennes skyld. Dagen etter ulykken, da Hillevi viste glede og kunne le igjen, brøt jeg sammen i tårer. Det var først da vi selv rakk å kjenne etter og det gikk opp for oss hva som hadde skjedd og hva som kunne ha skjedd
Vi er så glade for at det gikk forholdsvis bra. Håper blemmene forsvinner like raskt som de kom <3
"Jeg lytter til kroppen og tilpasser vektene deretter."
Vi har så mye vi vil snakke om (kjøkkenoppussingen, for eksempel), men vi må få høre litt om treningen din. Trener du på samme måte som før? Og hvordan er det med omgivelsene – vi kan tenke oss at det er mange bedrevitere som kommer bort og gir "råd" når du står med magen og løfter vektstang?
Haha, ja herregud, å gi generelle råd til gravide må vel regnes som en nasjonalsport i Sverige. Jeg vil likevel understreke at jeg ikke trener på helt som vanlig; jeg lytter til kroppen/dagsformen og tilpasser øvelser/vekter deretter. Det er ikke nå jeg skal sette personlige rekorder, men jeg er overbevist om at treningen nå gir meg bedre forutsetninger for restitusjon etter fødselen.
Hvorfor er det viktig for deg å trene?
Trening er en stor del av hverdagen min, det er en stor interesse, og derfor har det vært naturlig å fortsette også under graviditetene. Treningen får meg til å føle meg sterk både psykisk og fysisk. Trener jeg ikke, blir jeg ikke noe hyggelig menneske 😆 Jeg er ydmyk overfor at ikke alle kan kjøre på; alle har ulike svangerskap og ulike forutsetninger som gravid. Det er et privilegium at jeg har fått føle meg så bra gjennom begge svangerskapene og derfor har kunnet trene hele veien.
Har du noen tips til oss sofagriser (vi som kan trene, men ikke orker)?
Tren med folk du trives med. Å trene sammen med andre er morsommere, og det er lettere å komme seg av gårde når man skal møte noen man liker. Crossfit er fantastisk på den måten, man kan trene sammen uansett nivå. Det går alltid an å tilpasse etter egen form og evne.
Tusen takk, Nathalie (og Hillevi), for at vi fikk komme på besøk! Hvis vi vil se mer av hjemmet deres og få treningsmotivasjon, hvor skal vi henvende oss da? Skal vi stille oss opp utenfor vinduet ditt og vente på deg, eller foretrekker du noe annet?
Selv om det sikkert hadde vært koselig med publikum utenfor vinduet, er det kanskje enklere å plukke opp mobilen og klikke seg inn på Instagram-kontoen min. Jeg oppdaterer så ofte livet tillater det og lysten er der.
